Idrettsskader

En idrettsskade er en skade som oppstår gjennom utøvelse av idrett. Det kan være belastningsskader, akutte skader, og muskel- og seneskader.

Har jeg rett til erstatning?
For å ha rett til erstatning må skaden ha skjedd plutselig og uforutsett i forbindelse med en idrettsutøvelse, og ha inntruffet i forsikringstiden.

Dersom du har spørsmål knyttet til dette, ta kontakt med oss. ring direkte på telefon (48 42 88 81), eller sende e-post (sveinharald.foss@yahoo.no).

Idrettskade som profesjonell idrettsutøver

Som profesjonell idrettsutøver ansatt i en idrettsklubb eller lag, skal du som arbeidstaker som utgangspunkt ikke stilles dårligere enn andre ansatte.

En forskjell mellom idrettsutøvere og andre ansatte er at arbeidet man utfører ofte innebærer en risiko for skade. Det er spørsmål om idrettsskader som yrkesskader i en viss utstrekning må aksepteres av utøveren, og som ikke nødvendigvis gir rett til erstatning.

Yrkesskadeforsikringsloven kommer som et tillegg til rettigheter ved yrkesskade og er en lovpålagt forsikringsordning for alle arbeidsgivere. Dette gjelder også for idrettsklubber og lag som arbeidsgivere.

Det er viktig at skaden meldes til NAV og til arbeidsgivers forsikringsselskap for at du skal få full erstatning for ditt tap som følge av yrkesskaden. Se under «Yrkesskader»

Også yrkesrelaterte sykdommer som står i sammenheng med ditt arbeid som idrettsutøver nyter et erstatningsrettslig vern. Det gjelder f.eks allergier for stoffer, substanser eller tøy som er nødvendige i din idrettsgren, og hvor utvikling av allergien eller sykdommen skyldes eksponering du har fått i arbeid.

Rettspraksis og teori har slått fast at det gjelder et såkalt differensiert ulykkesbegrep ved vurdering av idrettsskader som yrkesskade. Sentralt står vurderingen av om ulykken eller skaden må anses å være en normal utøvelse av yrket som idrettsutøver. Rettspraksis har lagt vekt på blant annet hvilken type idrett det er snakk om, hvilke påkjenninger og belastninger man normalt må forvente i den aktuelle idretten og om man har hatt anledning til å avverge eventuell skade.

I 2006 tok Høyesterett stilling til om en fotballspiller hadde krav på å få godkjent en alvorlig takling på banen som en yrkesskade. Her kom Høyesterett fremt til at ikke alle taklinger i profesjonell fotball var å anse som en arbeidsulykke. Risikoen for skader som profesjonell fotballspiller var å anse som betydelig, og det måtte gjøre en konkret vurdering om hvor vesentlig hendelsen avvek fra det som normalt må forventes som fotballspiller. I denne saken kom Høyesterett til at taklingen var å anse som en yrkesskade.

Skader ved utøvelse av hobby

I Høyesteretts dom vedr. Stryn Skisenter fra 2000 hadde skadelidte kjørt i en bakke som var tilrettelagt for alpinkjøring, men den lå utenfor det ordinære anlegget. På grunn av snøforholdene var det en høyst midlertidig trasé, noe som skadelidte måtte være klar over.

Hennes krav om erstatning ble tatt til følge, men redusert med 1/3 på grunn av medvirkning. Det heter i dommen at det må stilles strenge krav til aktsomhet i en alpinbakke som tilbys publikum på kommersiell basis.

Anleggseieren må sørge for å redusere risikoen innen rimelighetens grenser, hensett til forholdene på stedet, kostnadene ved sikringstiltak og til alpinsportens egenart som er sport der fart er et sentralt element. Skiløperne må kunne forvente at de ikke møter ekstraordinære risikomomenter uten forvarsel.

Når det gjelder lagspill på høyere nivå som eksempel, må skadevolders adferd være særlig klanderverdig for at ansvar skal bli aktuelt. Den som deltar i en fotballkamp, må finne seg i at motspillerne går inn i harde taklinger som kan være i strid med fotballspillets regler. Men det anses ikke uten videre som uaktsomt i erstatningsrettslig henseende.

Kan skadelidte sies å ha akseptert den risiko som handlingens skadeevne representerer ? Hvis man skal legge dette til grunn er svaret at skadelidte selv må bære tapet. Ser vi på norsk rettspraksis under ett, har den ved utforming av culpaansvaret (uaktsomhetsansvaret) vært tilbakeholdende med å godta slik aksept.

I skibakkedommen fra 1987 uttalte Høyesterett: Jeg legger så vel i forhold til eierne som brukerne til grunn at hopperne ikke kan sies å ha akseptert det faremomentet ved bakken som her har foreligget.

Utgifter til advokat

Hvor det er fremmet krav om yrkesskadeerstatning ved idrettsskade skal forsikringsselskapet som hovedregel dekke rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand. Se for øvrig under «Yrkesskader» om dekning av juridisk bistand.

Dersom du har spørsmål om idrettsskader ta kontakt med meg. Mob : 928 64 295 – E.post : sveinharald.foss@yahoo.no

  • Kontaktinfo:

    Advokat:
    Svein-Harald Foss:
    Mobil: 928 64 295
    Kontor: 48 42 88 81
    e-mail: sveinharald.foss@yahoo.no
    e-mail: sveinharald.foss@gmail.com

    Postadresse:
    Tomtegata 4,
    Postboks 294
    2602 Lillehammer
  • Advokat

Go to Top